14- 15- 16.02.11 Tine Amina Hjemturforvirra
Mandag 14.02.11
Sjekket ut av hotellet. Gråvær, men solen så ikke ut til å være langt unna. Tok bussen til Bondi beach, og solen kom fram da vi entret stranden.

Gunleik tar Bondibølgen
Bondi beach - takk for denne gangen
Det ble et par timer der før vi reiste inn til Sydney's fiskemarket for å spise en fiskemiddag. Restaurantene der stenger 16.00 og vi kom 5 min. over. Fikk det som var igjen i disken for noen få dollar. Kjøpte nykokte reker og krabber i tillegg og fikk med det 3-4 middager for prisen av en. Ble veldig mette!

Fornøyd fisker på fiskemarked

Og ravn og ibis spiser restene
- Stikk av "kråke"
Hentet bagasjen på hotellet og tok airportshuttlebus til flyplassen.
Tirsdag 15.02.11
Høsten er i anmarsj i Sydney - på tide å reise hjem til gryende vår i Norge
Vi fikk reisefølge - først med Amina fra Mysen og så Tine fra AAlborg. Kjempehyggelige jenter! 
Tine og Amina
Vi hang sammen på hele reisen og vi ble nesten som en liten familie, som Tine sa.
Vi hadde følge med Tine til Amsterdam og Amina helt til Oslo S. Tine er tross sine bare 21 år en reisevant jente, som liker å få utfordringer. Australia var litt for reiseenkelt for henne. Hun reiser rundt med sin gitar og spiller gjerne en låt i en restaurant eller en hotellvestibyle mot et måltid eller overnatting. Til og med busstur har hun fått gratis i Mexico mot gitarspill på turen.
Amina har ikke reist så mye før, men hun er en meget tøff 20 åring hun også. Turen til Australia satte hun ut på alene og spontant. Hun opplevde både orkan og flom i Australia, uten at hun har latt seg skremme av det. Tøffe jenter!
Flyturen startet i Sydney kl 22.15 tirsdag 15. februar. 
Marit i stort fly
Krosnojorsk fra flyvinduet
10 timer senere var vi på flypassen i Guangzhou hvor vi ventet i 5 timer i en iskald flyplass. Flyet til Amsterdam gikk via Beijing. Turen til Beijing tok 2 timer. Etter en times venting der, hvor vi også traff noen hyggelige svenske gutter (Fallskjerm, surfing og action var deres greie - og det hadde de fått til fullt monn), var det ny flytur til Amsterdam på 10 timer. Så 3,5 timer å vente der på flyet til Oslo som tok halvannen time. Så tok vi taxi hjem til Lambertseter fra Oslo S og var hjemme litt før midnatt - fortsatt tirsdag 15. Det lengste døgnet vi har hatt - 34 timer. Som en reisesliten Amina så treffende sa; "Vi sier jo alltid at døgnet skulle ha hatt flere timer, men jeg vet ikke helt jeg, om jeg kommer til å ønske det mer".
Onsdag 16.02.11
Vi lurte på om det skulle bli vanskelig å omstille oss i forhold til dag og natt, men det gikk strålende. Sov som steiner i natt (våknet imidlertid hver vår gang og lurte fælt på hvor i verden vi var) og er i rute igjen selv om vi er litt omtåket etter langt reisedøgn. Fint å være hjemme igjen, men her er det kaldt, og vi lengter allerede tilbake til stranden og varmen, som vi fikk på så mange måter, i Australia.
Gunleik: "Våknet av at jeg ville på do. Voldsomt tissetrengt. Husket ikke hvor doen var. Det var et voldsomt sterkt opplyst rom (i virkeligheten var det mørkt) Åpnet først garderobeskapene - skjønte ikke hva det var, men det var ikke do. Gikk ut i stua - det var et av campingdoene vi har vært på, men her var heller ingen do. Campingdo uten do? Gikk rundt i leiligheta og lette etter do, og kjente meg ikke igjen. Vi hadde da vitterligen tatt inn på et hotell. Hotell uten do? Fant til slutt ut at jeg gikk naken rundt i gangene på et hotell og nå måtte jeg bare tisse! Stod på badet og vurderte å tisse i den sluken som var der, men fant ut at jeg fikk gå tilbake å vekke Marit for hjelp. På tur tilbake (gjennom sterkt opplyste rom så jeg en dør jeg ikke hadde kjent på før, nølte litt, for jeg ville jo ikke styrte naken inn på et hotellrom med fremmede mennesker, men tok sjansen - og der var det en doskål. Ubeskrivelig hvor deilig det er å finne en doskål når man trenger den.
Våknet om morgenen og husker hele opptrinnet og den forferdelige følelsen helt tydelig - og klarer fremdeles ikke forstå at jeg gikk rundt i alt dette lyset. Leiligheten var jo helt mørklagt.
Steike tullåt.
Føler meg bedre nå. Men har vi vært i Australia?"
I alle fall avslutter vi turen med den mest brukte frasen i Australia:
No Worries!!
Vi legger ut et oppsummerende innlegg når vi har fått (opp)summet oss.
How are you guys?
No Worries!











































































